Diabetes

Bakgrunn

Diabetes er en tilstand med kronisk forhøyet blodsukker på grunn av insulinmangel og/eller nedsatt effekt av insulinet. Sykdommen gir karakteristiske symptomer og kan på lengre sikt gi opphav til senkomplikasjoner. Folkehelseinstituttet anslår at i 2021 var det ca. 270 000 personer med kjent diabetes i Norge. I tillegg antar man at det i befolkningen er mange som har diabetes uten å vite det.

Totalt er det flere menn enn kvinner som har diabetes, gjennomsnittlig er det åtte kvinner per ti menn med diabetes i Norge. Det er noe variasjon i kjønnsforskjellene med alder og etnisk gruppe. Innvandrere fra Sør-Asia og noen land i Afrika, har høyere risiko for type 2-diabetes. Disse får ofte type-2 diabetes i yngre alder enn det etniske nordmenn gjør.

Diabetes deles inn i to hovedformer. Diabetes type 1 skyldes en autoimmun ødeleggelse av de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Dette fører til insulinmangel. Diabetes type 2 skyldes en kombinasjon av insulinresistens og nedsatt evne til å skille ut insulin. Diabetes type 2 er mye vanligere enn diabetes type 1. I tillegg til diabetes type 1 og diabetes type 2 kommer svangerskapsdiabetes og diabetes som skyldes andre årsaker (eks. MODY eller diabetes sekundært til sykdommer i bukspyttkjertelen).

Diagnostikk

Diagnosen diabetes stilles ved:

  • HbA1c ≥48mmol/mol, eller
  • Fastende plasma-glukose ≥7,0 mmol/L, eller
  • Plasma-glukose ≥11,1 mmol/L to timer etter en oral glukosetoleransetest

Verdi over diagnostisk grense må bekreftes i ny prøve før diagnosen kan stilles. Hvis pasienten har tilfeldig glukose ≥11,1 mmol/L og symptomer på diabetes, er det ikke behov for ny prøve før diagnosen stilles.

HbA1c bør brukes som primært diagnosekriterium for diabetes. Høye verdier ses ved høy gjennomsnittlig blodglukose. HbA1c er hemoglobin A med glukose bundet til den aminoterminale aminosyren valin i hemoglobinets betakjede. Reaksjonen som fører til binding av glukose til hemoglobin pågår i hele erytrocyttens levetid. Jo høyere nivå av glukose i blodet, jo mer HbA1c vil dannes.

HbA1c gjenspeiler den gjennomsnittlige blodsukkerverdien de siste 2-3 månedene før prøvetaking, forutsatt at erytrocyttene har normal levetid og at pasienten ikke har fått blodtransfusjon siste 2-3 måneder. Generelt vil tilstander som reduserer erytrocyttenes levetid gi lavere HbA1c, mens forlenget erytrocyttlevetid gir økt HbA1c i forhold til gjennomsnittlig blodglukose. Eksempler på tilstander som kan gi falsk lav HbA1c er tilstander med økt hemolyse/hemolytiske anemier, visse hemoglobinopatier, akutte blødninger, like etter behandling med erytropoietin, jern eller vitamin B12, splenomegali, og leversvikt. HbA1c er også upålitelig hos pasienter med kronisk nyresvikt. Falsk høy HbA1c kan blant annet ses ved jernmangelanemi, beinmargssuppresjon, splenektomi og kronisk alkoholisme. Ved mistanke om at pasienten har en tilstand som påvirker erytrocyttlevetiden bør man bruke glukose til diagnostikk av diabetes.

Ved analysering av glukose er det viktig at man unngår nedbrytning av glukose in vitro (i prøveglasset) for å unngå falskt lave analyseresultater. Det er derfor viktig at man overholder anbefalingene for sentrifugering og oppbevaring av prøven før analysering.

Risikofaktorer for diabetes

Diabetes type 1 kan oppstå hos både voksne og barn. De aller fleste som får diabetes som barn har diabetes type 1. Foreløpig vet vi svært lite om påvirkbare risikofaktorer for diabetes type 1. Forekomsten av diabetes type 2 øker med alderen, til en topp omkring 80 år.

Risikofaktorer for å utvikle diabetes type 2:

  • Foreldre eller søsken med diabetes type 2.
  • Overvekt. Rundt fire av fem av de som får diabetes type 2 er overvektige
  • Alder. Diabetes type 2 utvikler seg som regel over tid, og sannsynligheten for å få diabetes type 2 øker med alderen.
  • Etnisitet. Personer med etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika har større risiko enn nord-europeere for å utvikle diabetes type 2 i ung alder, og ved lavere grad av overvekt.
  • Lite fysisk aktivitet
  • Tidligere svangerskapsdiabetes
  • Bruk av enkelte legemidler
  • Røyking
  • Polycystisk ovariesyndrom

Følgende analyseresultater innebærer høy risiko for utvikling av diabetes type 2:

  • HbA1c 42-47 mmol/mol
  • Fastende plasma-glukosekonsentrasjon 6,1-6,9 mmol/L
  • Plasma-glukosekonsentrasjon 7,8-11,0 mmol/L to timer etter en oral glukosebelastningstest.

Oppfølging av pasienter med diabetes

Oppfølging av pasienter med diabetes avhenger blant annet av dype diabetes, alder, komorbiditet, komplikasjoner og blodglukosekontroll. I nasjonal faglig retningslinje for diabetes, (www.helsedirektoratet.no), finnes det en detaljert oversikt over anbefalt utredning ved nydiagnostisert diabetes. Her finnes det også en strukturert anbefaling for årskontroll, anbefalinger for oppfølging av diabetes utenom årskontrollen og behandlingsmål.

Behandlingsmål for de fleste pasienter med diabetes type 2 vil være HbA1c rundt 53 mmol/mol, men kan variere avhengig av blant annet alder, sykdomsvarighet, komorbiditet, fremtidig leveutsikt og risiko for hypoglykemi. For de fleste pasienter med diabetes type 1 bør behandlingsmålet for HbA1c også være rundt 53 mmol/mol når det kan oppnås med god livskvalitet og uten uakseptable hypoglykemiske episoder.

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes oppstår når insulinproduksjonen ikke øker tilstrekkelig i forhold til insulinresistensen som følger et normalt svangerskap. Tilstanden indikerer økt risiko for komplikasjoner hos både mor og barn. Behandling for å normalisere glukosenivået reduserer klinisk viktige svangerskaps- og fødselskomplikasjoner.

Svangerskapsdiabetes diagnostiseres gjennom å utføre en glukosebelastning. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (www.helsedirektoratet.no) inneholder en oversikt over hvilke kvinner som bør tilbys glukosebelastning i svangerskapsuke 24-28. Glukosebelastning gjennomføres i henhold til NOKLUS anbefalinger, og instruksjoner for hvordan testen skal gjennomføres finnes på nettsiden til NOKLUS (www.noklus.no).

Fastende blodglukose: ≥5,3 mmol/L til og med 6,9 mmol/L

og/eller 2-timers verdi: ≥9,0 mmol/L til og med 11,0 mmol/L betyr at kvinnen har svangerskapsdiabetes.


Fastende blodglukose: ≥ 7,0 mmol/L

og/eller 2-timers verdi: ≥ 11,1 mmol/L betyr at kvinnen har manifest diabetes og skal henvises til spesialisthelsetjenesten.

 

Kvinner med økt risiko for å ha uoppdaget diabetes/hyperglykemi anbefales å få målt HbA1c ved første svangerskapskontroll (før 16. uke i svangerskapet). HbA1c ≥ 48 mmol/mol er diagnostisk for diabetes (uansett tidspunkt i svangerskapet) og det anbefales henvisning til svangerskapspoliklinikk som behandler kvinner med diabetes i svangerskapet.

HbA1c synker i løpet av svangerskapet og er derfor uegnet til diagnostikk av diabetes etter uke 16. Merk dog at HbA1c ≥ 48 mmol/mol er diagnostisk for diabetes uansett tidspunkt i svangerskapet.

Referanser

  • Nasjonal faglig retningslinje for diabetes. Helsedirektoratet. Først publisert i 2016, sist faglig oppdatert 16. mars 2021. www.helsedirektoratet.no 
  • Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes. Helsedirektoratet. Publisert i 2017, sist oppdatert 6. juni 2023. www.helsedirektoratet.no 
  • Klinisk biokjemi og fysiologi, 5. utgave, 2015. T.A.Hagve og J.P. Berg.
  • Diabetes i Norge. Folkehelserapporten, Folkehelseinstituttet. Oppdatert 31.05.2021. www.fhi.no 
  • Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi.
  • Diabetesforbundet www.diabetes.no