Hopp til hovedinnhold

Kalsiumstoffskiftet

Fysiologi

Kalsium

Kroppen vår inneholder ca. 1200 g (30 mol) kalsium i form av hydroksylapatitt (Ca2+10(OH-)2(PO43-)6) i skjelettet. En liten andel (ca. 5 mmol) skiftes daglig ut med kalsium fra ekstracellulær væske, og en tilsvarende liten mengde blir tatt opp fra tarmen. Et vanlig kosthold inneholder ca. 1000 mg (25 mmol) kalsium, det meste blir ikke tatt opp, og forsvinner med avføringen. Via urinen mister vi daglig ca. 200 mg (5 mmol) kalsium.

Analyser

S-Kalsium (totalt kalsium)

Kalsium i blodet finnes både fritt og bundet til proteiner som albumin, samt små mengder bundet til enkelte små molekyler (bikarbonat, fosfat). Ca. 50 % av totalt kalsium er fritt og biologisk aktivt. Mengden fritt kalsium er strengt regulert (1–2 % variasjon).

S-Kalsium, korrigert

Siden albumin binder kalsium, vil lavt albumin kunne gi lavt målt kalsium. Derfor kan man regne ut "korrigert kalsium" basert på albuminnivå. Det er imidlertid ikke vist at dette er mer fysiologisk relevant enn totalt kalsium alene.

S-Kalsium, fritt ("ionisert")

Dette er den biologisk aktive kalsiumfraksjonen. Den kan måles direkte ved spesiell prøvetaking og spesielle apparater. Når forholdene ellers er stabile, kan man anta at fritt kalsium utgjør omtrent halvparten av totalt kalsium. Betegnelsen "ionisert" brukes ofte, men alt kalsium i kroppen er egentlig ionisert.

S-Fosfat

Ca. 85 % av kroppens fosfat finnes i skjelettet sammen med kalsium. Fosfat er også det viktigste intracellulære anionet, og deltar i en rekke viktige biokjemiske reaksjoner. Fosfat frigjøres fra skjelettet sammen med kalsium. Hvis paratyreoideahormon (PTH) er årsaken til økt frigjøring fra skjelettet, vil nyrene stimuleres til å øke fosfatutskillelsen. Fosfatkonsentrasjonen blir i slike tilfeller lavere enn det man ser ved for eksempel skjelettmetastaser.

P-Paratyreoideahormon, PTH

PTH dannes i paratyreoidea-kjertlene, som de fleste av oss har fire av, og som anatomisk ligger i tyreoidea-kjertelen på halsen. De hormonproduserende cellene har reseptorer for fritt kalsium på overflaten og overvåker til enhver tid kalsiumkonsentrasjonen i den ekstracellulære væsken. Ved lave konsentrasjoner av kalsium skilles PTH ut; ved normalisering av kalsium stopper utskillelsen. PTH virker primært på skjelett (økt frigjøring) og på nyrene (økt resorpsjon av kalsium samt økt aktivering av vitamin D). Ved måling av PTH bør verdien alltid vurderes i forhold til kalsiumkonsentrasjonen.

Lav kalsium

Høy kalsium

Lav PTH




Primær

hypoparathyreoidisme




Maligne sykdommer (myelomatose, skjelettmetastaser)

Vitamin D-intoksikasjon

Granulomatøs betennelse, f.eks. sarkoidose

Høy PTH




Vitamin D-mangel

Malabsorpsjon av kalsium




Primær hyperparatyreoidisme

Familiær hypokalsiurisk hyperkalsemi (FHH)

 

S-Vitamin D

En liten andel av kroppens kolesterol utgjøres av 7-dehydrokolesterol. Når huden utsettes for UV- lys, omdannes dette til cholecalciferol (vitamin D3) som transporteres til lever og hydroksyleres til 25-OH-cholecalciferol. Det er dette stoffet som måles i serum som vitamin D og gir uttrykk for vitamin D-status i kroppen. 25-OH-cholecalciferol omdannes i nyrene til 1,25-dihydroksy-cholecalciferol, eller aktivt vitamin D. Hovedvirkningen til aktivt vitamin D er å øke opptaket av kalsium fra tarm. I planteverdenen foreligger ergocalciferol (vitamin D2) som vitamin D-kilde. Det gjennomgår samme metabolisme som vitamin D3 i kroppen og anses likeverdig med D3. Noen kosttilskudd inneholder vitamin D2, men det vanligste er at også tilskudd inneholder D3. Det er summen av vitamin D2 og D3 som utgjør vitamin D-status. Det er vanlig at konsentrasjonen av vitamin D faller i vintermånedene dersom det ikke tas tilskudd. For å avgjøre om det foreligger vitamin D-mangel, kan PTH måles. Dersom PTH er høy i forhold til kalsium-verdien, vil dette kunne skyldes at kroppen ikke er sikret nok kalsium fra tarm, og at nødvendig kalsium i stedet mobiliserer fra skjelettet.