Hopp til hovedinnhold

S-Fosfatase, alkalisk

Logoen for Norsk Akkreditering
Norsk bruksnavn: P-ALP

Alternative navn: ALP, AFOS, basiske fosfataser

Indikasjoner

Leversykdommer, særlig ved gallestase. Skjelettsykdommer med økt bendannelse.

Referanseområde

KjønnAlderReferanseområdeEnhet
Kvinne17–17 år43–86U/L
Mann17–17 år53–149U/L
≥ 18 år<105U/L
Fullstendig referansetabell

Gravide < 250 U/L (siste trimester)

Tolkning

Alkalisk fosfatase (ALP) produseres fortrinnsvis i lever, benvev, nyrer, tarm og placenta. Hos voksne kommer ALP hovedsakelig fra lever eller ben.

Høye verdier ses først og fremst ved leversykdommer med ekstra- og/eller intrahepatisk gallestase og ved skjelettilstander med økt bendannelse, som ved vekst, frakturer, benmetastaser, rakitt, osteomalasi, D-vitamin-mangel og hyperparatyreoidisme.

S-Gamma GT stiger ved leversykdommer og er normal ved skjelettilstander og kan bidra til å avklare om forhøyet ALP stammer fra lever eller ben.

I tredje trimester av graviditeten kan placenta alene bidra til en 2- til 4-dobling av aktiviteten. Hos barn i vekst kan vi se en 3- til 7-dobling.

Økte nivåer ses relativt ofte hos kvinner mellom 40 og 65 år, og en isolert høy ALP kan være et diagnostisk problem i allmennpraksis, se merknad.
Sjeldent forekommer makro-ALP der ALP er bundet til et immunglobulin, og ALP-nivået blir kraftig økt. Makro-ALP har ingen klinisk betydning. Små barn kan ha en forbigående benign hyperfosfatasemi med isolert meget høy ALP grunnet nedsatt eliminasjon fra plasma. Tilstanden normaliseres etter noen måneder. Se for øvrig Leverdiagnostikk - Serologi.

Merknad

Isolert ALP-stigning hos asymptomatiske pasienter belyses i artikkelen av Shipman et al. «Interpreting an isolated raised serum alkaline phosphatase level in an asymptomatic patient». BMJ, 2013; 346, f976 (https://doi.org/10.1136/bmj.f976). Forfatterne refererer bl.a. til en studie som viste at av dem som hadde en isolert ALP-stigning uten spesielle symptomer, hadde 95% ingen tegn til sykdom etter 2 år. Deres anbefalinger er at hvis en stigning er <1,5 x øvre referansegrense (og bl.a gamma GT, kalsium, tyreoidea, nyrefunksjon og Hb er normale), er videre utredning ikke nødvendig, og ALP kontrolleres etter 3 måneder. Er økningen >1,5 x øvre referansegrense, kan det være grunnlag for en mer omfattende utredning.

Forskjell på to prøvesvar hos samme pasient?

Signifikant forskjell
Ingen signifikant forskjell
OBS! Kalkulatoren skal kun benyttes i nærheten av referanseområdet, siden biologisk og analytisk variasjon kan avvike når resultatene ligger utenfor dette.
Bruk formatet 0,00

Mer informasjon