S-Elektroforese, protein

Monoklonal komponent av usikker betydning (MGUS).

Ved påvist M-komponent er det viktig å skille mellom godartet tilstand (MGUS) og behandlingskrevende sykdom som myelomatose (MM). MGUS (monoklonal gammopati av usikker betydning) defineres ved M-komponent i serum < 30 g/L og fravær av symptomer eller organskade (CRAB-kriterier: hyperkalsemi, nyresvikt, anemi og beinsykdom). MM diagnostiseres når M-komponenten er ≥ 30 g/L og/eller plasmacelleandel i benmarg ≥ 10 %, i tillegg til tegn på organskade eller biomarkører for aktiv sykdom.

M-komponentens nivå kategoriseres også ofte som lavt, middels eller høyt. For IgG regnes < 15 g/L som lavt, 15–29 g/L som middels, og ≥ 30 g/L som høyt. For non-IgG (f.eks. IgA eller IgM) regnes < 10 g/L som lavt, 10–29 g/L som middels høyt og ≥ 30 g/L som høyt. Disse inndelingene brukes som støtte i vurdering av sykdomsbyrde og oppfølgingsbehov, men skille mellom MGUS og MM er ikke basert på antistofftype, kun på størrelsen av M-komponenten, plasmacelleandel i beinmarg, CRAB kriterier og nivå og ratio mellom frie lette kjeder (les med om frie lette kjeder her).

Manifest plasmacellesykdom

• Myelomatose (monoklonalt IgG, IgA eller kun monoklonalt lettkjeder).
• Waldenströms sykdom (monoklonalt IgM).

Risikovurdering - les mer her

Oppfølging ved monoklonal komponent

Ved ukomplisert forløp, 1-2 kontroller første året, deretter årlig med klinisk vurdering. Pasienter oppfordres til å gi beskjed om endringer, spesielt symptomer fra skjelettet. Skjelettskade er en alvorlig komplikasjon til myelomatose. Det er viktig å avsløre dette tidlig hos personer med MGUS for å unngå brudd, utvikling av nevrologisk skade, eller annen unødig forverring.

Om kontrollintervaller: Hyppige kontroller, for eksempel hver 1.–3. måned, er sjelden indisert i de aller fleste tilfeller. Våre laboratorieleger gir konkrete anbefalinger om kontrollintervaller i kommentarene. Dersom pasienten følges opp av hematolog, bør anbefalingene fra hematologen etterleves.

• Følgende blodprøver anbefales rekvirert ved kontroller: Hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, kalsium, kreatinin, albumin, NT-proBNP, ALP, albumin/kreatinin ratio i urin, frie lette kjeder og proteinelektroforese.

Ved henvisning til spesialist, er det viktig med nøyaktige kliniske opplysninger.

Inflammasjon

M-komponent i konsentrasjon under 1-2 g/L kan vanskelig skilles fra mønster ved inflammasjon og/eller leverpåvirkning. Da kan andre tilstander være viktigere å undersøke (f.eks. autoimmun sykdom eller hepatitt).

Tilleggsfunn

• Alfa-1-globulin i redusert konsentrasjon: anbefales å undersøke alfa-1-antitrypsin, i alle fall hos unge. Lavt nivå (definert ved bestemte «Pi-typer») er knyttet til utvikling av emfysem.
• Alfa-1- og/eller alfa-2-globulin i økt konsentrasjon: akutt-fase reaksjon. Konferer med CRP nivå, som er en bedre analyse.
• Polyklonal hypergammaglobulinemi, eller ujevn gammakurve (oligoklonalt, flere småtopper): Kan være tegn på inflammatorisk tilstand, leverpåvirkning eller leversykdom.
• Hypogammaglobulinemi. Laboratoriet etterbestiller frie lette immunglobulinkjeder ved første gangs funn.

Referansegrenser for proteinelektroforese

Proteinelektroforse er i praksis ikke indisert hos barn og unge voksne.

Referansegrenser, gammafraksjonen hos barn