Referanseområder

Hva er referanseverdier?

Referanseverdier er ment til å vise hvilke verdier en kan forvente i befolkningen. Oftest har en analysert prøver fra en referansepopulasjon av klinisk friske personer. Mer presist bør de da hete helserelaterte referanseverdier. For hver analyse vil resultatene vise en spredning. Den kan være normalfordelt, men oftest er den det ikke. Mange analyser vil ha en fordelingskurve med en ''hale'' ut mot høyere verdier, såkalt høyreskjev kurve.

Spredningen av verdier i referansepopulasjonen er summen av biologisk, preanalytisk og analytisk variasjon som omtalt ovenfor.

Referanseområder

Referanseområdene er vanligvis satt slik at nedre og øvre grense kutter ut henholdsvis de laveste og høyeste 2,5% av verdiene. Generelt vil det si at referanseområdet ligger mellom 2,5 og 97,5 percentilen. Dersom prøveresultatene i befolkningen er normalfordelte (danner en Gauss-kurve) svarer referanseområdene omtrent til middelverdien pluss/minus to standardavvik. Det er viktig å merke seg at 5% av referansepersonene på den måten har verdier utenfor referanseområdet.

For noen analyser har laboratoriet bare en øvre grense (f eks ASAT, ALAT, gamma-GT, Lp(a), bilirubin). Det betyr at nedre grense har liten klinisk betydning og/eller at det er usikkert hvor den går. For andre analyser (f. eks. folat) har laboratoriet bare en nedre grense med tilsvarende begrunnelser. Referanseområdet vil i disse spesialtilfellene omfatte 97,5% av verdiene i referansepopulasjonen.

Ved utarbeidelsen av referanseområdene har laboratoriet basert seg på egne materialer og på samarbeidsprosjekter. Der dette ikke har vært mulig, er referansegrensene dels basert på sammenligning med andre laboratorier, dels på data fra litteraturen.

Referanseområdene er gitt i tabellen Referanseområder og i den alfabetiske analyselisten. En del grenser er noe avrundet.

Laboratoriets referansegrenser må av og til endres. Dette kan skyldes forandring av metode, reagenser, apparatur etc, men befolkningen endrer seg også over tid i forhold til bruk av tobakk og alkohol og til kosthold og mosjon. Det kan derfor hende at et referanseområde oppført i papirversjonen av Blåboka allerede er erstattet med et nytt referanseområde. Laboratoriet sender ut en lommefolder med ajourførte referanseområder. På svarbrevene vil alltid det gjeldende, individuelt tilpassede referanseområdet være oppført etter analyseresultatet. Den første måneden etter at en forandring er foretatt, vil dette dessuten bli meddelt i en egen kommentarlinje på brevet.

NORIP - Nordisk referanseintervallprosjekt

I 2000/2001 ble Nordisk referanseintervallprosjekt gjennomført med formål å finne felles nordiske referanseområder for de mest vanlige klinisk-kjemiske analyser. De foreslåtte referanseområder (med unntak av S-Kalium) ble tatt i bruk ved vårt laboratorium for enzymer fra 5. mai 2003 og for de andre fra 7. januar 2005.

Alders- og kjønnsrelaterte referanseområder

Verdiene i referansepopulasjoner av forskjellig kjønn og/eller alder kan avvike signifikant fra hverandre. Der forskjellene er store nok til å ha praktisk betydning, har laboratoriet splittet opp referanseområdene tilsvarende. For noen kjønnshormoner er det egne referanseområder for forskjellige faser i menstruasjonssyklus.

Metodeavhengige referanseområder

For en del analyser viser referanseområdene betydelige forskjeller etter hvilken metode som er brukt (f eks anti-TPO og Lp(a)). Dette gjør at referanseområdene kan være vesensforskjellige fra det ene laboratoriet til det andre. Et svar må derfor alltid sammenholdes med referanseområdet for det laboratorium som har utført analysen.