Noen tips for tolkning av prøvesvar

"Det å tolke analyseresultater er mer enn bare å lese stjernene!"

Analysesvar utenom referanseområde kan likevel være ”normale”

• Noen personer (ca 5 % av hele befolkningen) kan ha analyseresultater utenfor referanseområdet selv om de er friske (se kapittel ”Referanseområder”).
• Referanseområder er bl.a. alders- og kjønnsavhengige og kan være laboratorieavhengige (se avsnitt ”Alders- og kjønnsrelaterte referanseområder” og ”Metodeavhengige referanseområder” i kapittelet "Referanseområder")
• Referansegrenser trenger ikke være det som er anbefalt og antatt helsefremmende for befolkningen (se avsnitt ”Risiko- og beslutningsgrenser” i kapittelet "Referanseområder")

Analyseresultater innenfor referanseområdet kan også være verdifulle ved vurdering av et klinisk bilde

• Analyseresultater innenfor referanseområdet bør også tas hensyn til ved tolkning av laboratorieprøver for å forklare et klinisk bilde. Det er ofte ikke nok å bare se på ”stjernemerkete” resultater, dvs. resultater utenfor det oppgitte referanseområde.
• Passer prøveresultatene med det kliniske bildet? Selv om det er sjeldent, så forekommer prøveforveksling og feilmålinger eller resultatet kan skyldes andre årsaker enn det testen er egentlig tenkt til.

Falske negative og falske positive analyseresultater forekommer

• Nesten ingen test er ufeilbar, de fleste tester har falsk positive og falsk negative resultater (se avsnitt ”Tolkning av prøvesvar”).
• For å gjøre en god fortolkning av et analyseresultat er det viktig å ha en formening om hvor god testen er for å påvise frisk og syk (spesifisitet og sensitivitet), om hvor hyppig sykdommen er i den pasientgruppen man undersøker og hvor sannsynlig det er at pasienten har en bestemt sykdom (se avsnitt ”Tolkning av prøvesvar”).
• Jo flere analyser det tas desto større risiko for å få ett analysesvar utenfor referanseområde selv om pasienten er frisk (se avsnitt ”Tolkning av prøvesvar”).
• Det kan være hensiktsmessig å bekrefte en mistanke om sykdom basert på ett patologisk prøvesvar ved å supplere med analyser som vanligvis også gir abnorme svar ved denne sykdommen.

Hva skal til for å kunne si at to analysesvar er forskjellige?

• Både analytisk og biologisk variasjon må tas med i vurderingen av om to analyseresultater er forskjellige. For noen analyser må et resultat vise en betydelig endring for at man skal kunne si at det er en (signifikant) forskjell fra det tidligere resultatet (for eksempel S-CRP). For å enkelt kunne beregne om det er en signifikant forskjell mellom to analyseresultater, så har vi en kalkulator for dette på de enkelte analysesidene.